Norsk Nim

I Iran har vi forskjellige nivåer i skolen og universitetet. De første tre årene går barna i barnehage hvis mora deres jobber. Før barneskolen går de også på noe som kalles pre grunnskole i ett år. Etterpå begynner alle på barneskolen (grunnskolen) som varer i fem år. Etter barneskolen går barna på ungdomskolen i tre år. I løpet av disse åtte årene lærer alle barna det samme. Etterpå kan man velge fag på videregående skole som varer i tre år. For eksempel kan man velge mellom mattematikk og fysikk, humanistiske fag, kunst også videre. Disse elleve årene er obligatoriske.

Alborz, min videregående skole i Tehran

Før universitetet har vi ett år som kalles pre-universitetet. Etterpå kan man gå på universitetet. For å gå der må man bestå en vanskelig konkurransedyktig eksamen. Da kan man studere som bachelorstudent i fire år. Etterpå er det en annen eksamen for å kunne studere som masterstudent som varer cirka to år. Etter det har vi doktorgrad i fire til seks år.

Sammenlignet med det norske skolesystemet, er det iranske skolesystemet strengere og varer litt lenger. Det er veldig konkurransedyktig noe som betyr at hvis man ikke kan følge klassene vil de bli utvist. På barneskolen må barna ha på seg skoleuniform, mens i Norge har man mer frihet.

Etter den islamske revolusjonen i 1979 har desverre en rekke obligatoriske religiøse materialer blitt lagt til kursene. På alle nivåene måtte vi for eksempel bestå mange forskjellige religiøse fag slik som islamsk historie (en historie om et annet land, Saudi Arabia), koranen, islamske rettsvitenskap og så videre. Også før revolusjonen var persisk det første språket i ungdomskolen og videregåendeskolen; engelsk var det andre, og man kunne velge fransk, tysk, norsk, eller arabisk som det tredje språket. Men siden for tretti år siden har måttet vi lære arabisk som andrespråk og engelsk har blitt tredjespråket. Ikke fransk! Ikke tysk! Og det er bare på grunn av at arabisk er koranens språk. Hva så?!

Det virker som selv etter all denne hjernevaskingen velger ungdommen akademiske humanistiske fag som ikke nødvendigvis er i henhold til islam. Nylig har irankse myndigheter insett dette og de har bestemt seg for å fjerne vestlige humanistiske fag fra universitetets kurs! I dag leser svært mange studenter (selv tekniske studenter) filosofi, sosiologi og slike vitenskaper på fritiden sin.

En av de mest vanlige matrettene i Iran er kombinasjonen av ris og stew. Stew som (Khoresh på persisk) kanskje heter stuinger på norsk, er en kombinasjon av bønner, erter, grønnsaker, kjøtt, og krydder kokt i vann i lang tid. Det er veldig forkjellige typer av “stew”ene i persisk mat og nå skal jeg beskrive en av dem som heter Gehymeh:

Gheymeh stew:

Ingredienser: (for 6 porsjoner)

• lam eller biff, 750 gram
• erter, 250 gram (en spesiell type erter som heter split pea)
• 2-3 løk
• poteter, 500 gram
• ½ kopp matolje
• tomatpure, 2-3 teskjeer
• 4-5 tørkete lime
• salt og pepper
• gurkemeie og paprika, 1 teskje

Instruksjoner:

• Før koking, legg split-ertene i varmt vann i 2 eller 3 timer, etterpå tøm ut vannet.
• Kutt løkene i småbiter og stek i matolje i en kasserolle til den blir gylden.
• Vask og skjær kjøttet og stek dem i den samme kasserollen som løken i 10-15 minutter.
• Tilsett 3 glass vann og la det koket langsomt i en time.
• Da Tilsett erter, salt, pepper, krydder, tomatpure og tørkete limene. Fortsett å koke alt på svak varme.  Tilsett mer vann om nødvendig.
• Vask potetene og skjær i småbiter og stek dem i en stekepanne med olje i 20-30 minutter.
• Server denne deilige maten i Ildfast form og legg potetene over.
• Spis med hvit persisk ris:

Persisk ris:

Persisk ris bør ikke være klebrig!

Ingredienser: (for 6 porsjoner)

• 500 g langkornet ris eller basmati
• 6 spiseskjeer matolje
• 1 spiseskje salt

Instruksjoner:

• Kok risen i varmt kokt vann i 15 minutter med salt og olje.
• Etterpå tøm ut vannet og vask risen med kaldt van.
• Hell tre spiseskje matolje i en kasserolle. Ta i risen uten vann og etterpå hell tre spiseskje olje over risen.
• Før du serverer risen, legg 10-20 spiseskjeer av persisk safran i varmt vann, slik at det blir gult.
• Server hvitris og legg gul ris over.

Vel bekomme!

Intervjuet mitt med adressa av Mia Kristin Midtbø:

Iranere over hele verden samler seg under mottoet «Where is my vote?» Alireza Ashrafian (t.v.) og Nima Darabi ønsker å arrangere en egen demonstrasjon i Trondheim. Foto: LENA KNUTLI

De mener at valget i Iran ikke har gått riktig for seg. Nå ønsker iranere i Trondheim å protestere mot valgresultatet.

Nima Darabi, Mohammad Tavakoli og Alireza Ashrafian har samlet seg på en hybel for å planlegge en markering. Darabi og Tavakoli er doktorgradsstudenter ved NTNU, mens Ashrafian har gjort ferdig sin doktorgrad.

De siste dagene har de sett bilder av opptøyer og vold, og protester mot valgresultatet som førte til at president Mahmoud Ahmadinejad fikk beholde makten. Flere av tilhengerne til opposisjonens hovedkandidat, Mir Hossein Mousavi, har blitt arrestert. De er urolige og spente over opptøyene i hjemlandet.
- Tror det er valgfusk

- Vi er sikre på at stemmene er endret. Derfor ønsker vi å samle folk til en markering. Dette er ikke en Mousavi-kampanje. Vi er imot det vi opplever som et fabrikkert valgresultat, sier Alireza.

Dette er også grunnen til opptøyene i Iran. Iranere over hele verden samler seg under mottoet «Where is my vote?»

De mener at stemmene ikke har blitt talt opp skikkelig. Det har heller ikke vært nøytrale valgobservatører til stede ved valget.

- Jeg og mange med meg tror at valgjukset var forberedt på forhånd. Noen aviser som støtter Ahmadinejad kunngjorde til og med valgresultatet før valget var gjennomført, sier Nima Darabi.

- Vi ønsker en markering fordi vi er imot valgfusk. Ikke fordi vi er skuffet for at vår kandidat ikke vant - det hadde vi ikke hatt noen problemer med. Det vi synes er farlig, er om valgresultatet blir manipulert og feilaktig presentert til regjeringens fordel, sier Alireza Ashrafian.

De har alle stemt i valget via forhåndsstemming her i Trondheim.

- 92 iranere avga stemme i Trondheim. Av dem var 86 stemmer for Mousavi, to for Ahmadinejad, og de resterende sju for andre kandidater, forteller Alireza Ashrafian.

Ønsker fredelig demonstrasjon

Nå ønsker iranerne i Trondheim å gjennomføre en demonstrasjon i Trondheim.

- Vi ønsker en rolig og fredelig demonstrasjon, sier Alireza til adressa.no.

De planlegger å samles foran realfagsbygget på NTNU Gløshaugen, der de vil gå rolig ned til sentrum. På Torvet vil de samles til en kort appell. De holder på å samle folk, og vet ennå ikke hvor mange som kommer til å stille opp.

Avhengig av når de får tillatelse fra politiet, kommer de til å ha markeringen i løpet av denne uken.

Nima sitter ved macen og sender ut informasjon og invitasjoner via Facebook og epost.

De har så langt ikke hatt kontakt med andre iranere i andre norske byer, men i løpet av intervjuet får de kontakt med kjente som planlegger lignende fredelige markeringer i Oslo og Bergen.

Vold og opptøyer

De har hyppig kontakt med familie og venner i Iran, som har vært vitner til demonstrasjoner, bruk av vold og tåregass fra politiet.

De forteller historier. Om internetthastighet som plutselig minker så det blir vanskelig å få kontakt med omverdenen, om folk som får kameraene sine ødelagt på gaten.

- Myndighetene har kontroll på alt.

- Det er demonstrasjoner i flere iranske byer. I dag snakket jeg med en venn. Det hadde vært en feiring for Ahmadinejad, og etterpå kom opposisjonen for å protestere. Politiet spredde mengden ved hjelp av tåregass, og brukte vold, sier Nima Darabi.

Nima snakker med en venninne på telefonen. Hun forteller om hvordan hun var ute på hovedgaten i Teheran under en valgappell dagen før valget, og noen i mengden tok fra henne kameraet og kastet det i bakken slik at det ble knust.

Litt senere får Nima enda verre nyheter. Venninnen Behnaz som er student i Teheran har sett en person bli drept på gaten.

Studentene er opprørte over volden og kaoset.

- Ahmadinejad har tusenvis av tilhengere, og de fleste er fredelige. Dessverre er det er et mindretall som står for det vi nå ser, sier studentene.

Senere NRK-1 sendt en rapport om protest vår (+):

Hans Henric Verpe har har laget denne videoen er basert på mesterverket av motzart, requiem:

Vi er stille!
Til nå still, da!
Samme tempo, blir forvirra.
Jesper David kom til Sylla!

Ååååååååå!
Hvor skal Jespers jordmor?
Skam! På jordens beste storfjord!
Nå går kvirre Virre Vittus mot Voss!

Vi er stille!
Til nå still, da
Samme tempo, blir forvirra
Jesper David kom til Sylla!

Han må si hva hvi skal på onsdag
Nå jukker søster på brunost!

Å da springer vi som småtorsk!

Ja, da speller alle menneskene for oss!
De er snille!
Til nå still, da! (2)

Ja, da speller alle menneskene for oss!
JA, dA SPELLER ALLE MENNESKENE FOR OSS!
Å NÅ JUKKER SØSTER PÅ BRUNOST!
Å nå sitter Chris og slår oss!

Å! nå sitter!
sitter Chris og slår oss!!! (2)

A. Fritida mi

Jeg tror ikke det er sant at noen sier at de har ikke fritiden. Jeg tenke at alle kan ha fritiden. I fritiden min ser jeg på filmer vanligvis. Jeg ofte går på kafé eller bar med vennene mine, så det er ikke bare på fritiden! Noen ganger ser jeg på TV eller jeg spiller piano. Jeg går også på fest. Jeg liker å chatte med vennene mine på internett. men mest av fritiden min skriver jeg i bloggen min. Jeg gjør det på persisk eller engelsk. Jeg liker også å lese andre blogger og kommentere om hva har de skrevet. Om helgene spiller også jeg dataspill med vennene mine. Jeg liker å lese boken og dikt. Persisk litteratur er full av nydelig diktene. Noen ganger liker jeg også å svømme eller spille fotball.

B. Sommeren 2008
Blant fire årstider som vi har her i hjemmelandet, jeg liker best sommeren. Blant alle sommeren nå liker jeg best sommeren 2008! Det var spesiell. I Norge var det kanskje litt regn, men det var ofte fint vær og natur var veldig nydelige. Om forrige sommeren likte jeg å arbeide i hagen, gå på tur og være ute. Jeg også likte å svømme i ei kald elver. Det var både pirbadet eller korsvika. I mai ble det grønt i Trondheim og sola skinnet så mye. I juni gikk jeg også på Kreta. Det var veldig varmt men vi kunne svømme. Sommeren 2008 hadde bare et problem: Jeg hadde vondt i ei tann og jeg gikk på en tannlege!
Jeg liker sommeren så mye og nå tenker jeg på sommeren 2009, fordi jeg kan reise til Iran og være sammen med familien min i fritida.

Når du er opptatt, så skal du gjøre underlig ting: Forrige uke var jeg så opptatt. Jeg var ikke hjemme og nesten alltid var jeg på kontoret. Jeg gikk også på laben for å jobbe med prosjektet mitt. Bare én gang kom jeg tilbake hjem og på vei hjem kjøpte jeg et brød og mat å lage matpakke til meg, men jeg laget ikke matpakke! Jeg hadde mye å tenke på og jeg hadde det travelt. Jeg kunne ikke gå på kafé eller fest med vennene mine, jeg så ikke på tv og jeg spilte ikke piano. Jeg prøvde å skrive mye på norsk, men jeg kunne skrive bare et essay eller litt mer. I går var litt bedre, fordi jeg måtte mine venner. Det gikk bra. Det var godt men så snart. Vi spiste middag og snakket sammen. Jeg hadde på meg så mye klær, fordi det var kaldt.

Forrige uke jobbet jeg mye, derfor ble jeg trøtt og sulten. Det var ikke en vennlig uke. Jeg sov ikke nesten og jeg bare spiste litt lunsj i spiserommet noen ganger. Jeg hadde mye forskjellig fagene å gjøre. Jeg husker mer: Jeg hadde også et kurs som jeg gjorde leksene mine ferdig. Det gikk ikke så verst.

Det er to jenter på bildet. De snakker med hverandre. Ei av dem har på seg ei gul jakke. Den andre har på seg en rosa genser, et gul skjørt og gul støvler. Det er også en mann som har på seg en grå hatt og mørkeblå bukser (boksa?) med brun sko. Det er også to barn. Ett av dem har kler på seg ei rød boblejakke og det andre har tatt på seg en bobledress, men både av dem har luer. De er to dammer. Ei har på seg rød kåpe og rød hatt. Hun er OK. Den andre har på seg ei beige kåpe og blå sjal. Det er ikke OK! Jeg forstår at det er kaldt, men hun må kle den på seg, fordi hun er så fett.

p.s.  Beskriv annet bildet:

De er alle i stua.
Han sitter i sofaen og ser på tv.
Hun sitter også i sofaen og leser avisen.
Koppen står på bordet foran sofaen.
Tallerkenen, glasset, tekanna, og fjernkontrollen er også på bordet.
Under bordet er det et teppe.
Bordet legger over teppet og mellom sofaen og  tv.
Jenta ligger på gulv og leker.
Det er  alle i stua.
Lyset er på!

En vanlig tirsdag, torsdag eller fredag står jeg opp mellom klokka halv åtte og ni. Jeg dekker bordet og spiser grovbrød eller rundstykker med syltetøy. Jeg drikker også to kopper te eller en kopp kaffe. Etterpå rydder jeg bordet og jeg drar til kontoret klokka halv ti. Jeg jobber og studerer på NTNU fordi jeg er stipendiat. Fra klokka ti til tolv leser jeg e-posten og jeg skriver svar. Jeg lager ikke matpakke, så mellom klokka to og tre spiser jeg lunsj med kollegene mine. Jeg er forsker så jeg leser artikler og skriver. Jeg drar hjem klokka sju. Jeg spiser middag fra ni til elleve. Middagen er for sent ferdig! Endelig går jeg på soverommet og jeg legger meg rundt midnatt.

En vanlig mandag, eller onsdag står jeg opp klokka halv elleve. Jeg spiser ikke frokosten men jeg pusser tennene. Etterpå går jeg på norskkurs. Der spiser jeg lunsj på kantina med vennene og læreren mine. Jeg drikker en kopp kaffe og spiser sjokoladekake. Jeg kjøper dem i kantina. Klokka halv fire sier jeg ”ha det bra” og drar jeg til kontoret. Etterpå jobber jeg til klokka åtte.  Så går jeg hjem.

En vanlig lørdag og søndag er jeg ikke hjemme! Jeg går i butikken og handler. Etterpå går jeg på kafé eller fest med vennene.

p.s. en vanlig høst dag i Trondheim:

- Hvordan er været i Trondheim i dag? Hvordan er været i hjemlandet nå?
- I går er det veldig kaldt og det var snø, men nå er det bedre. Det regner litt og det er 3 plussgrader i dag, men i hjemlandet mitt er det skyet og det regner. Det kan også være dårlig vær med mye vind.

- Hva om Jonas?
- Oi! Hverdag etter frokost vasker jeg Jonas. Hverdag!

Isabell har skrevt om lørdag i farger uten farger. Ansiktet mitt er ikke fullført, men informasjonen på bildet er; Jeg er symmetrisk!

Her har hun også skrevet om mitt persisk fest.

Jeg bor alene ه en leilighet. Leiligheten min ligger i en bolig. Jeg har bodd her i to år nå. Men når kontrakten min er ferdig med universitetet, har jeg kanskje lyst til å bo mer i Norge og fortsette å leve her.

På kjøkkenet: På kjøkkenet har jeg ett bord og to stoler. Jeg har to kjøkkenbenker også.  På kjøkkenbenken har jeg jeg førtito typer av krydder. Ved siden av kjøkkenbenken har jeg en komfyr. På den andre siden har jeg et kjøleskap. Kjøkkenbenken er mellom komfyren og kjøleskapet. I skapet har jeg tolv glass og åtte kopper. Jeg har også tolv tallerkener, en bolle, fire ildfaste former, og fem kasseroller der. Dessuten har jeg tre stekepanner, to store og en liten.

I stua: Jeg har to lenestoler i stua. Dessuten har jeg et glass bord og en sofa. Bordet er foran sofaen og under bordet er det et iransk håndlaget teppe. Det er grønt. Jeg har et spisebord med fire stoler. Jeg har også ei bokhylle. I hylla har jeg en TV. I hjørnet av stua er det et piano og over pianoet har jeg et bilde av Van Gogh.

På soverommet: Der har jeg ei seng, to skap og et skrivebord med en kontorstol. Jeg har også et annet persisk teppe. Det heter Gabbeh og er laget på landsbygda. Jeg har ei bokhylle der. Når jeg har gjester, blåser jeg opp en luftmadrass som blir større enn senga mi. Den er mørkeblå.

På balkongen: Jeg har også en balkong. Den har fin utsikt og er nesten solvendt.